Fordelene med lastebil er allerede oppdaget! Turen til hagesenteret ble betraktelig lettere når en kunne slenge sekker med jord og bark bak på planet. Tror det var mange som var misunnelig på denne muligheten for bilen fikk stor oppmerksomhet.
På bildet er det en litt skeptisk inspektør som har en nylig biltur til veterinæren friskt i minne og stakk kjapt når motoren ble startet.
På onsdag var det forsøk nr 2 på å få Transporteren godkjent og denne gangen gikk det meget bra! Bremser fungerte utmerket og spesielt håndbrekk ble nevnt som usedvanlig bra. Kanskje ikke så rart med tanke på de turene Kristian og undertegnede hadde kvelden før for å justere den; nabolaget kommer aldri til å bli det samme igjen….. Da lys fungerte utmerket og lekasjen på reduksjonsgearen var tettet var det ingenting som stod i veien for å få den registrert.
Ujevne bremser trenger ikke nødvendigvis bety dårlig justerte bremsebånd! Da jeg luftet bremsesystemet første gang kom det ingen bremsevæske ut på venstre side bak. Ved skifte av bremseslange fikk vi bekreftet at denne var tett og 
slapp ingenting gjennom. Da mangellappen viste dårlige bremser på høyresiden skiftet jeg denne slangen også. På tross av at vi klarte å få ut bremsevæske ved lufting av systemet var slangen “grodd igjen”. Et annet problem som ofte oppstår når dette skjer er at bilen bremser men sylinderen slipper ikke igjen. Dette skjer pga ingen retur på væsken og resultatet blir at bremsene går varm. Ny slange og lufting var alt som skulle til for å få bilen godkjent! Et godt tips er å skifte disse av og til.
4 stk “toere” på første godkjenningsforsøk ble resultatet og dermed ingen skilt på transporteren foreløpig:
- Ujevne bremser bak (noen VW’er som IKKE har fått den feilen?)
- Dårlig håndbrekk høyre side
- Lekasje i reduksjongear venstre side
- Ingen brems/blinklys høyre side bak (ikke bra på en elektriker sin bil….)
Nye forsøk og muligheter neste uke!
Bildet er fra en utstilling i Bodø for noen år siden!
Neste prosjekt ut er å få godkjent og registrert Pick-upen min. Denne ble avskiltet (frivillig) i 2006 ved eierskifte da den ikke hadde vært på EU kontroll siden 1999. Heldigvis ser det ikke ut som det er de store prosjektene som må gjøres og i forhold til Ghiaen er dette en liten helgejobb.
Bremsene har blitt demontert, smurt og justert. Som vanlig har jeg bygget om til 2 krets bremser og denne gangen ble et sett fra csp brukt. Dette var “bolt on” og virker svært lovende. Diagonaldekkene fra 1961(!) er byttet ut og her har jeg også min egen lille tradisjon med å montere radialdekk; originalt eller ikke, det hele handler om bakkekontakt. Av andre tings som skal gjøres er å montere hovedstrømbryter og nytt batterifeste. Noen småting i tillegg og bilen er klar til verkstedbesøk på onsdag.
Litt mindre plass i garasjen med en Transporter enn en Ghia! ->
Da er 58′en endelig ferdig og klar for en ny sesong. Med god hjelp fra JFK ble bremsene luftet på torsdag og tradisjonen tro ble det heller ikke denne gangen et helt problemfritt bremseskift. Et annet problem som nå er ordnet er nytt feste på røret til clutchwiren. Det har tidligere vært sveist fremme men festet på midten var 
tydeligvis også løsnet med det resultat at pedalen ble vanskelig å bruke (“på og av” clutch). Løsningen ble å studere tegningene over rammetunellen og lage hull rett bak det originale festet og sveise røret fast igjen.
Lørdag var alle jobber gjort og bilen kom ned på bakken igjen. Med tørre veier og fint vær var valget lett; det bare måtte bli årets første tur med luftavkjølt. Snøen på bildet var den eneste bilen fikk noe kontakt med, den er der fortsatt fordi måking er tydeligvis ukjent for eieren…..
Mens vi venter på at snøen skal forsvinne benyttes tiden i garasjen. 58en står på løftebukken og har fått nye bremsetromler, -sko, -slanger og -sylindre. Dette ble byttet da bilen ble restaurert for snart 20 år siden og etter nesten 60000km var det modent for utskifting. Videre er hovedstrømbryter flyttet fra pluss til minuskabel der den SKAL være montert! Interiøret er også tatt ut og det gamle teppesettet fjernet.
Planene videre er å montere de nye teppene (som jeg har hatt liggende i 3-4 år) samt justere ventiler/motor ++. Håpet er nå at snøen vil forsvinne snart slik at et par biler kan bytte plass og neste prosjekt kan påbegynnes.
Enkelte eiere av VW er sykelig opptatt av å vite hvem som har eid bilen tidligere, hvilke onkler og tanter som kan ha kjørt den og navn/fødselsnummer på eiere pluss deres etterkommere osv. Jeg er absolutt ikke en av de; jeg husker stort sett navnet på de som solgte bilen til meg og er fornøyd med det.
Sammen med Ghiaen fulgte det en mappe med papirer fra tidligere eiere. Det dreier seg om bilder, registreringspapirer, kvitteringer på delekjøp, etc tilbake til 80 tallet. Da jeg bladde gjennom alt sammen traff jeg på et kjent navn; William A. Silvestri. Jeg sjekket mailene mine og fikk bekreftet det jeg trodde; dette var han jeg kjøpte den innvendige sjalusien til splitten hos. Verden har blitt liten med internett. Jeg kontaktet han og fikk bekreftet at dette var hans gamle bil. At overraskelsen var stor over at en av hans gamle biler hadde havnet i Norge er sikkert unødvendig å si. Han kjøpte den fra et dødsbo i 2001 og beholdt den frem til 2006 da han solgte den til Colome Motors. De solgte den videre til England senere samme år.
William har i dag 5 VWs og deriblandt en 60 mod Karmann Ghia pluss et par originale 60 talls cabrioleter. Et kjekt bekjentskap som allerede har tipset meg om deler til salgs samt gitt gode råd om denne gamle sportsbilen.
Jepp, måneder med venting er over; I dag kom endelig Ghiaen til sin nye hjemby og sin nye eier. Den ble produsert i desember 57 og deretter levert til USA. Har siden 2006 tilbragt litt tid i England og Tyskland før den havnet i det kalde nord. Litt småjobb er det selvfølgelig på en 50 år gammel bil men ikke på noen måte skremmende. Resten av vinteren vil bli brukt til å reparere småting og skaffe de riktige delene!
Er det rart en gleder seg til våren?
Denne ble observert i -15 grader for noen dager siden.
Den ser nok frem til å komme seg innomhus hos sin lykkelige(?) nye eier samt mange fremtidige bilturer på varme dager ….
I januar 09 dukket det opp en gammel “kjenning” til salgs i Bodø. En Pick-Up fra 1961 med under 50000 km på telleren er ikke dagligdags. Når den i tillegg er lakkert i den fineste fargen som kunne leveres på Transporter så glemmer en ikke den så lett.
Jeg husker bilen godt fra treff på begynnelsen av 90 tallet og ble litt misunnelig når den store VW-samler fra nord, dvs Kent H, sporet den opp og kjøpte den i 2006. I januar bestemte han seg for å selge og en “spontanavgjørelse” som jeg brukte en måned på ble tatt.
Les mer om min nye bil!
Amerikanske støtfangere er absolutt ikke mitt favoritt-utstyr til Folkevogn. Det er noe med de som minner om et rekkverk på en cabincruiser og tar inntrykket bort fra linjene på denne klassiske bilen. Montert på en Karmann Ghia får en enda mer den følelsen. Dessverre har cabben hatt slike fangere så lenge jeg har hatt den og planene har siden dag 1 vært å bytte disse ut så snart muligheten var tilstede.
Forskjellige firmaer/typer har blitt sjekket og bla ble det rustfrie som nå er på markedet vurdert. Til slutt falt valget på Wolfsburg West sine reproer. Ryktet, og egne tidligere erfaringer, tilsier at de produserer deler av høy kvalitet. “Locally made” og “tripple chrome” talte til slutt høyest og etter 6(!) dager ble 
pakken levert av postmannen på døren! Krom og utførelse er av førsteklasse og når du i tillegg finner fangerne innpakket i egne tøyposer blir en lett overbevist. Nå skal testingen foretas i landets våteste by og så får vi se om det holder hva de lover!
I snart 1,5 år har jeg ventet på et sett restaurerte dørhåndtak til splitten min. Disse skulle komme fra andre siden av Atlanteren og ble betalt ved bestilling. Etter masse unnskyldninger gikk jeg lei for en måneds tid siden og begynte å vurdere andre ting og løsningen ble enkel; jeg sendte mine originale til Tom hos KdF-Service i Polen. Han var rask med tilbakemeldingene og
ga en fast pris på jobben. Resultatet kom i posten på lørdag og det var over all forventning; alle krater og matt krom var borte. Kun perfekt krom slik det skal være på en folkevogn. Som en ekstra bonus hadde han også ordnet låsen slik at bilen heretter kan låses.
Traff han også i Hessisch og fikk se noe av det han lager. Flotte reproer og meget nøyaktig arbeid ligger bak. Kan anbefales! Bildene viser før og etter (sier sikkert seg selv…)
Endelig ser det ut som forstillingen på splitten begynner å fungere. Fra jeg kjøpte den har den vært så stiv og helt uten demping at den mest blodsenkete folkevogn hadde blitt misunnelig. Hele forstillingen ble plukket av og bakelittforinger slipt for en tid siden. Da ble også den største feilen avdekket; forrige eier hadde montert dempere til nyere forstilling og tydeligvis ikke vært klar over at det fantes en kortere versjon på splitter før 1952. Dette resulterte i at demperne fikk 2-3 cm å gå på før de bunnet og spesielt i fartsdumper kunne dette høres med et høyt smell. I dag kom endelig de nye fra “Kaefer Nostalgie” og bildet viser den store forskjellen på demperne når de er helt sammenpresset. Forskjellen på kjøreegenskapene ble drastisk; mye mer komfortabel og mye lettere å kjøre.
Helt siden jeg kjøpte min Berylgrønne cab i 2002 har jeg vært klar over at den mangler noen vesentlige ting på denne: gule stigbrettgummier og kjederlister. Disse skal selvfølgelig ikke være noen hvem som helst gulfarge men “Zitrusgelb”. Dette er en farge som for alle av oss andre ser grønn ut men for en fargeblind person på fabrikken ble hetende gul. Fargen på disse detaljene eksisterte bare på berylgrønne biler som fantes et par år i begynnelsen på 60 tallet og er dermed så spesiell at ingen har tatt seg bryet 
med å reprodusere de (etter det jeg vet). NOS stigbrettgummier er nå endelig ankommet fra Tyskland men kjederlistene til skjermene er fortsatt et savn. Må jeg lete i 6-7 år til eller vet du om noen til salgs? Reproer eller NOS betyr ikke noe så lenge fargen er rett!
Denne kjøpte jeg i Norheimsund på begynnelsen av 90 tallet og har flere ganger vært klar for å starte restaureringen. Dessverre har den store rustangrep men det største problemet er allikevel de nyere skjermene som er montert.
Min tredje bil er en 1959 mod cabriolet som på grunn av en bruktimport ble registrert som en 1960 mod i Norge. Jeg har eid den siden 2002 og har siden da blant annet lakkert den, byttet interiør og inner/ytter tak. Les mer
Bilen som jeg har eid lengst er en 1958 mod. Denne restaurerte jeg 1989-1991 og har deretter brukt den på turer og treff både lokalt og nasjonalt. Les mer
En splitt folkevogn har lenge vært ønsket og i november 2007 var det klart for min (foreløpig) siste investering: en 1950 mod med en original 25hk og usynkronisert gearkasse. Etter ønske har jeg laget en liten presentasjon av bilen.
Innlegg
