Splitt transporter begravelsesbil har nok aldri vært vanlig i Norge men noen eksemplarer fantes. Sand Menighet fikk levert sin i 64/65 og denne ble bygget av VW verkstedet i Haugesund.

Den var basert på en dobbeltcabiner og en varebil der gulvet var lavere for å slippe å løfte kisten så høyt. Motoren ble byttet ut til type 3-motor som var lav nok til det senkede gulvet.

Bilen ble levert med vanlig reduksjonsbokser på bakakselen men den gikk for fort og kjørte rett og slett fra gravfølget. Løsningen ble å montere såkalte «Alpedrev» i reduksjonsboksene som har en annen utveksling og ble levert som option. Bilen gikk som russebil på 80 tallet og ble levert til hugging i 89.

Verkstedet bygde opp en bil til året etter basert på en pick-up, også denne har blitt hugget.    Kilde: Morten Lund

Fant bilder av denne Svenske folkestasjonsvognen på thesamba. Dette må være en av de fineste «delivery» ombygginger som er gjort! Tydeligvis bygget ut av en oval og mye jobb lagt ned i å få linjer og proporsjoner riktig.

Jeg husker at man for mange år siden kunne kjøpe slike ombyggingsett i glassfiber og bla solgte Knut Andersen de. Noen telefoner ble den gang tatt for å sjekke hva som skulle til for å bygge de men ingenting ble gjort. Noen som fortsatt har et slikt sett liggende?

«Støtt Norsk Revmatiker Forbund – Forbundet med Behandlingsbilene» kan en lese på denne konvolutten fra 1957. Tydeligvis hadde de slike firmabiler i mange år da klubbilen til VWACB, som er en 1967 mod, hadde også blitt brukt til dette formålet. Den ble brukt regelmessig frem til slutten av 90 tallet og klubben kjøpte den i 2001. Så lange turer ble nok ikke tatt; den hadde akkurat passert 80000km da bilen skiftet eier.

Ikke noen gamle  firmabil-bilder denne gangen men bilder av mitt splitter nye fremkomstmiddel på jobb. Har hatt den forrige modellen av Caddy de siste 10-15 årene og har vært stort sett fornøyd med den. Den nye er en stor forbedring på mange måter og man merker fort at dette er en personbil som blir bygget om til varebil (i motsetning til den forrige versjonen). Jeg hadde håpet at det skulle dukke opp en jobb i Oslo denne helgen som kunne kombineres med Ekebergmarkedet men det ser dårlig ut, hadde kanskje blitt litt mye i «kjøring» på regningen. Ekstrautstyr hører til på biler og dette bildet viser noe av det den er levert med!

Transporter kunne leveres i mange forkjellige versjoner deriblant som stigebil. Brannvesenet var selvfølgelig en bruker av disse men de var også populær blandt håndtverkere. På bildet er det SFJ. Elverk (Sandefjord?) som stolt viser frem sitt eksemplar. Om han i stigen vant eller tapte loddtrekningen sies det ingenting om; bilene var nemlig kjent for å være svært ustabil med en mann «i toppen». Problemet ble mindre da støttelabber ble montert på senere modeller.

Evangelist Ole Rekdal fra Molde var ikke lik mange andre i sin yrkesgruppe, han hadde nemlig en Barndoor som firmabil! Bilen var merket med diverse «slagord» og hadde et utmerket høytalleranlegg, så her var det tydeligvis møter ute det gikk i.

Litt PR var han også interessert i da han fikk laget postkort med dette motivet.

I «Kjør Bedre» nr 3/61 kunne man lese om Harald A Møllers rullende service i Finnmark. En Transporter inneholdt et komplett «bilverksted» med deler og verktøy og tanken var at dette skulle turnere Finnmark på kryss og tvers. Det hele ble mer stasjonært da de kom over passende lokaler like ved Kirkenes men det ble allikevel en del turer rundt i distriktet. At det var bruk for denne tjenesten var det liten tvil om; et par hundre kunder fikk overhalt motor, justert bremser og tenning samt ordnet alle små og store problemer i løpet av disse tre sommermånedene. Kunden som tok den lengste turen kom fra Berlevåg og fikk tauet(!) bilen hele veien på 280km. Dagen etter kjørte han hjem igjen med ny motor.

Noen tror sikkert at reklame på firmabiler er et nyere fenomen men den gang ei. Dagens enkle vinylmerker fantes ikke og istedenfor fantes det et eget fag som het skiltmaler. Disse la på tekst og logoer for frihånd og med hjelp av sjablonger og i tillegg til biler ble butikkvinduer og fasader dekorert. Første kortet viser en gul transporter med Melange reklame. i følge teksten på baksiden er dette et parti fra Ganns-området (Sandnes) og statuene til høyre er av Simon Pottemaker. Kortet er postlagt i august 1970.

Det andre kortet er fra Ulvdal og motivet er H. H. Bjerkeflåta Landhandleri – Kolonial – Lærutstyr – Souvenir – Brukskunst – Glass – Stentøi -Byggeartikler – Tekstilvarer. Et allsidig firma altså, slik det ofte var på den tiden. Transporteren er en Barndoor og om registreringsnummeret på den (R-1951) viser årsmodell er ikke godt å si. Dette er firmabilen til fotografen E. Djupdræt fra Nesttun og diverse logoer og tekst viser hva han levde av. Som ofte på firmabiler var VW merket fjernet i fronten og en logo satt der istedenfor, på denne er det logoen til NFF som skulle bli noe slikt som Norges Fotografforbund. Kortet er postlagt august 1956. Bilen finnes ikke registrert på dette nummeret i dag da det tilhører en Rover på Lillehammer.